Innlogging

Oscar Borg

Utdrag fra 800 Halden profiler en samling Biografier omfattende Haldensere etter 1900 (Født etter 1886) av Edvin Haug april 1949

 

BORG, OSCAR ALFRED

Musikkdirektør 1851 - 1930

Født i Halden 11 juni 1851, sønn av musikksersjant Ole Peter Johannesen, (F. 11.des. 1816, d. 13. aug. 1888) og Anne Dorthea Larsen.  Musikksersjant Ole P. Johannessen var i mer enn 50 år ansatt ved brigademusikken i Halden.  Hans far, som kom fra gården Borg i Solør, var også ansatt ved korpset (Fredrikstenske musikkorps).  Han døde i ung alder ved en drukningsulykke.

Oscar Borg ble ansatt som elev ved 1ste brig. Musikk-korps 23. okt. 1863, bare 13 år gammel.  Men allerede fra begynnelsen av gjorde han full tjeneste som første fløytenist.  Korpset var da noe større enn i 1914.  Allerede i 1866 ble han korporal.  Samtidig med at han var elev, dirigerte han mindre hornseksteter og strykeorkestre, hvor han selv spilte første fiolin.  Dav. Kronpris senere kong Oscar II hadde gjennom oberstløytn. Falkenberg, som da var sjef for depotavd. På Fredriksten, fått kjennskap til Borg, og hjalp ham inn på ”Musikaliska Akademiens” konservatorium i Stockholm.  Han fikk statsstip., og dessuten betalte visstnok også kong Oscar en del.  Borg studerte ved konservatoriet fra 1869 til han i 1872 ble uteksaminert som nr. 1 av sitt kull.  Da han kom til Stockholm, hadde han ikke noen riktig og moderne fløyte.  Kong Oscar lot da innkjøpe en fra Paris, og forarte ham den.  Under oppholdet i Stockholm var B. Første fiolinist i Akaademiens orkester.  Likeledes spilte han første fiolin i ”Mindra Teatern”.  Videre spilte han et halvt år i Lumbyes orkester, og 1 ½ år som fløytenist i Operaens orkester.  I det hele tatt hadde han nok hatt mest lyst på å slå seg ned i Stockholm for godt.  Men han hadde kontrakt med 1ste brigade, og i følge den var han forpliktet til å komme tilbake til Halden og være musikkdirektør for brigadens musikk-korps i foreløpig 5 år.

I 1872 kom han derfor tilbake til fødebyen.  I de første årene stod han som instruktør ved siden av F.A. Reissiger.  Den siste beholdt sin stilling og lønn, mens musikkinteresserte i Halden skjøt sammen til Borgs lønn.  Etter Reissigers død (27 febr. 1883) overtok han korpset alene, og ledet det til han tok avskjed 10 juni 1918.  Han hadde sek.løytnants grad fra 1899, og pr.løytnants fra 24 mai 1918.

Oscar Borg er en av de fremste menn innen norsk militærmusikk,  Hans mangesidige…..

B. Ble også Reissigers ettermann som organist ved Immanuelskirken i Halden.  Her spilte han første gang som fast ansatt 6. mai 1883.  Denne stilling hadde han helt til 1927.  Videre var han sanglærer ved Fr.h.off.h.alm.skole fra 1. aug. 1887 til apr. 1915.  Instruktør for Fr.h. Sangforening fra 15. nov. 1881 til sept. 1918.  Fra febr. 1903 også instruktør for Fr.stad Handelsstands Sangforening.  Instruktør for Halden  Halden Sangforening (tidl. ”Norden”) fra 17 nov. 1920 til 1929.  Videre var han dirigent for Tistedalens Musikk-korps 1872 til ca. 1884, og som pensjonist overtok han atter dette korpset og ledet det fra juni 1920 til høsten 1928.  Av dette korps av amatører skapte han snart den rene brigademusikk.  Æresmedl. Av korpset fra 11. apr. 1929.  17 febr. 1891 var han med og gjennopplivet ”Det musikalske selskap” i Halden, og ble med i styret, likeledes var han med og stiftet Fr.h. Konsertforening 30 apr. 1917, og også der med i styret.

B. var en meget produktiv komponist.  Han laget en rekke friske og feiende militærmarsjer som oppnådde stor popularitet.  De meste kjente er kanskje ”Tordenskjolds marsj”, ”Den Norske Løve – marsj”, ”Haakon VIIs honnørmarsj”, ”Kronprins Olavs honnørmarsj”, ”Nordpolsmarsj”, ”Sangermarsj”, ”Generalstabens honnørmarsj”, m.fl.  I 1892 laget han en sølvbryllupsmarsj, tilegnet den dav. Brigadesjef, general Røder og frue.  ”Amerika-Norge” ble laget i anledning åpningen av Den norske amerkalinje.  Særlig velkjent er hans ”Norsk Turnermarsj”, som ble komponert spesielt til det første nasjonale turnstevne i Halden 1886.  I anledning Haldens Roklubbs tiårsjub. I juli 1918 utkom hans ”Roermarsj”.  En egen plass inntar hans ”Jernbanegalop”, komponert til åpningen av Smålendsbanen i 1879.  Borgs Kjenningsignaler for regimentene, som ble til ved overgangen til hærordningen av 1911, har også vunnet popularitet.  Forøvrig skrev han en stor mengde arrangements for militærmusikk, blåseinstrumenter m.m.  Ved sitt 50-årsjub. 1914 sier Borg selv at han ikke har noe tall på sine komposisjoner.

Skjønt hans militærmusikk slo godt an, tør det dog vøre at han gjennom sin kormusikk vil få en varigere betydning.  Han skrev en del komposisjoner for så vel mannskor som for blandede kor, delvis med orkester, så som ”Gud signe Norges land”, ”Yderst ved havet”, ”Gjæterjenten” m.fl.l  ”Gjæterjenten” ble i 1892 sunget i Minneapolis for 4000 tilhørere.  Blant de mest yndede sanger for mannskor kan nevnes ”Aftenrøster”, ”Hav”, og ”Troubaduren” (den siste skal etter sigende være skrevet med sikte på n.nevnte Wilhelm Børresen).  Av større korverker utgav han i 1902 ”Leif Erikson”, som ofte blir oppført.  I sin tid gjorde Fr.h. Sangforening seg landskjent med den.  Jens Arbo skriver at ”Leif Erikson” fengsler ved enkel melodikk og god stemmeføring, og er skrevet med stor sans for mannskorets virkemidler.  Av andre større korverk kan nevnges ”Sangerminder” og Kantaten til Fredrikshalds 250-årsjubileum i 1915.

For blandede kor skriv han bl.a ”Tre religiøse sange”.  Dessuten skrev han mange komposisjoner for solosang med piano, for eksempel ”Naturens tale”, ”Signelill”, ”Mitt hjem” samt komposisjoner for fløyte og piano og for fiolin og piano, så som ”Norsk fantasi” og ”Ballade”.

Som allerede nevnt var Borg i 37 år instruktør i Fr.h. Sangforening.  Med foreningens kor deltok han i landssangerstevnet i Trondheim 1883, i Oslo 1896, i Drammen 1902, i Stavanger 1909, i Oslo med jubileumskoret 1914, samt Sverigeturneer (bl.a. 1903 og 1916) og naturligvis ved en lang rekke mer lokalt betonte stevner.  Om Borg som instruktør for Fr.h. Sangforening skrev Severin Olsen i sin bok (s.52): ”Høyt begave musiker, i besiddelse av den for en instruktør nødvendige seige utholdenhet, som aldri gir tapt for de første vanskelighet som melder seg, siste deg seg snart at han var en fullt u verdig arvtager til Reissigers gamle plass i Fr.h. Sangforening”. Og den velkjente sarping Arnt Bergby skrev begeistret om ham:  ”Hvor finnes vel norrøn sang uten at Borg synges?  Det kommer sangforeninger fra Island og fra Amerika, helt fra Stillehavets kyster.  Alle synger de Borg og hans mektige Leif Erikson.  Kanskje enda mer kjent og benyttet i Vesterheimen enn i hjemlandet”.

For sin innsats ble han hedre på mange måter.  R1 S.V.O., fra 1917 innehaver av Haakon VIIs fortj.med i gull, Kong Oscar IIs fortj med. I sølv (1893) og Pr. Krigerfortj.med. (Keiser Wilhelms fortj.med).  Han var æresmedl.av en lang rekke foreninger, bl.a. i Fr.H. Sangforening fra 1896.  Han fikk denne forenings hederstegn i gull i 1893, og ved hans 50-årsjub. Som musiker overrakte foreningen ham et gullur.  I Haldens Sangforening var han æresmedlem fra 1924, og var fra 1927 innehaver av denne forenings orden(storkors).  Fra 1926 hadde han kommandørkorset av Oslo Handelsstands Sangforenings orden.  Æresmedlem av Dalslands Sangerforbund fra 1921, og av Norwegian Glee klub, Chicago, fra jan. 1929.  Æresmedl. Av Norges Landsangerforbund 1928. 

Borg deltok ikke i det politiske liv, men han var dog valgmann i 1900.  Medl. Av bedømmelseskomiteen da ”Arbeidersamfundet” skulle oppføres (omkr. 1890). Medstifter av Smål. Krets av Norges Forsvarsforening (stiftet i Halden 5 mars 1887).

B. var sikkerlig den mest populære mann i Halden i sin tid.  Det var noe majestetisk over ham der han rolig og uanfektet stod og dirigerte sitt korps.  Publikum nød ikke bare musikken, men også synet av dirigenten.  I Halden kunne man vanskelig forsone seg med den tanke at han en dag ikke lenger skulle stå der.  Da så dagen kom, 10. juni 1918, da han for siste gang dirigerte korpset, var Busterudparken og de tilstøtende gate proppfulle av mennesker.  Etter konserten var det alskens ovasjoner, med taler og blomster, og Borg kvitteret med et siste ekstranummer, ”Tappenstrek”, - også en av hans mange populære militærkomposisjoner, - og dermed var hans nesten halvhundreårige ledelse av 1ste brigades (divisjons) musikk-korps ugjenkallelig forbi.

Han døde 29 des 1930.

Ved hans begravelse viste det seg at hans popularitet hadde holdt seg usvekket.  Han ble bisatt fra Immaluelskirken 2 jan 1931.  Kirken var fylt til siste plass, og langs hovedruten og i de tilstøtende gater stod folk tett i tett.  Til ære for ham ble det innredet en egen Oscar Borg-avdeling i ”Halden Minders” museum, innviet på den dagen han ville ha fylt 80 år, 11 juni 1931.  Til minne om ham og Reissiger er det senere blitt reist et minnesmerke i Busterudparken. 

G.m 1) Emilie Gøthilde Brunsted, f. i Stockholm (Oscarshamn?) 24 mai 1853, d. I Halden 28 juni 1904, datter av fotograf Albert B. Og hustru Gøthilda. Stockholm.

Barn:    Astri Emilie f. 17 sept. 1875. Død. G.m. direktør axel Hultman (død.Sverige)
            Gustav Oscar B., f. 1877, d. 9 mai 1885.
            Harald Alfred B., f. 11 des. 1881, d. 23 mars 1885.
            Eugen Bjørgvin B., f. 31 mars 1884, d 16. aug. 1903. Kadett. Druknet ved Oscarborg.
            Gustav Richard B., f. 21 fer. 1886, d. 14 mai 1945. Ingeniør. Bosatt i Norrkøping, Sverige
            G.m. Signe Bengtson.
            Harald B., f. 20 mai 188, d. 21 des. 1906.
            Ellen Ragnhild B., F. 14 mars 1890. G.m fabarikkeier Leo Müller,  Fr.stad.
            Dag Helge Brunstedt,. F. 8 des 1891, d. 25 mars 1892.
            Dag Viking B., f. 3 april 1893. Arkitekt, Halden, Ugift.
            Helge Brunstedt B., f. 12 okt 1894.  Disponent og komponist, Oslo. G.m. Ellinor Lunde Nielsen.
            Dessuten enda 2 barn, døde som små i alt 12 barn.

G.m. 2) Marie Sofie Grimsrud, f. 1875, d. 3 febr. 1907, datter av gårdbr. Gribsrud og hustru Enningdalen.